Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sekt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
  2. fanatisk, sneversynt særgruppe, særlig politisk
Artikkelside

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

tysk, fra fransk (vin) sec og; spansk (vino) seco ‘tørr vin’

Betydning og bruk

sterk, søt vin av druer
Artikkelside

trossamfunn, trussamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kristen sekt, kirkesamfunn
    Eksempel
    • han brøt med kirken og dannet et nytt trossamfunn
  2. gruppe mennesker med en viss religion

Faste uttrykk

  • det mosaiske trossamfunn
    samfunnet av ortodokse jøder
Artikkelside

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også
Artikkelside

gammeltroende, gammaltroende, gammaltruende, gammeltruende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammeltroende sekt;
  • den gammeltroende kirken i Moskva
Artikkelside

kjetter

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderen

Betydning og bruk

  1. person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
  2. person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt
Artikkelside

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

blind trosivrer, fanatiker
Artikkelside

sekterisk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til en sekt (1, som inntar særstandpunkt
Artikkelside

sekterer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som er tilhenger av en sekt (1
Artikkelside

sekterist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av en sekt (1
Artikkelside
Side 1 av 2