Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sekt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
    Eksempel
    • de er med i en sekt som tror at dommedag nærmer seg
  2. fanatisk, sneversynt særgruppe
    Eksempel
    • en politisk sekt
Artikkelside

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk, samme opprinnelse som sec

Betydning og bruk

sterk, søt vin av druer;
musserende vin
Artikkelside

gammeltroende, gammaltroende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammeltroende sekt;
  • den gammeltroende kirken i Moskva
Artikkelside

skismatiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter med kirkesamfunnet sitt for å danne eller gå over til en ny sekt;
jamfør skisma (1)
Artikkelside

sektleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leder en sekt (1
Artikkelside

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

person som tror blindt på noe og er svært ivrig;
Artikkelside

sekterist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er med i en sekt (1
  2. person med avvikende meninger
Artikkelside

sekterisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til en sekt (1
  2. som har avvikende oppfatninger
    Eksempel
    • sekteriske meninger
Artikkelside

sekterer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er med i en sekt (1;
Artikkelside

sektdannelse

substantiv hankjønn

sektdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sekt (1

Betydning og bruk

det å danne en sekt (1
Artikkelside