Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

segn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som sagn

Betydning og bruk

segne

verb

Opphav

norrønt signa, av siga ‘sige’

Betydning og bruk

sige sammen;

falle

Eksempel

segne om av utmattelse;
stolen segnet da jeg satte meg i den