Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’, sammenheng med rute (2

Betydning og bruk

  1. en som rir på en hest
    Eksempel
    • være en flink rytter
  2. om eldre forhold: person som gjør krigstjeneste til hest;
  3. Eksempel
    • nesten 300 ryttere fullførte sykkelløpet
  4. brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte
  5. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning;
    jamfør takrytter
Artikkelside

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter på ryggen av et ridedyr
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
  3. særlig på storfe: flekk med avstikkende farge over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene hviler mot øverst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitte fast/trygt i salen
    være trygg i sin maktstilling
    • politikeren sitter fast i salen;
    • vi trodde vi satt trygt i salen
Artikkelside

jockey

substantiv hankjønn

Uttale

jåkˊki eller  dsjåkˊki

Opphav

fra engelsk, diminutiv av skotsk mannsnavn Jock

Betydning og bruk

profesjonell rytter i galoppløp;
Artikkelside

stigbøyle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Steigbügel

Betydning og bruk

  1. metallbøyle på ridetøy til å sette foten i for rytter
  2. det innerste av de tre små beina i mellomøret;
Artikkelside

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om hest: løpe i trav
    • også om rytter: ri i trav
  2. Eksempel
    • trave i butikker
Artikkelside

pleonasme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pleon ‘mer’

Betydning og bruk

språklig uttrykk med ett eller flere ord som gjentar samme meningsinnhold
Eksempel
  • ‘en rytter til hest’ er en pleonasme
Artikkelside

løshest, laushest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hest som er uten rytter eller kjøretøy
Artikkelside

huner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnar; trolig fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

person som hørte til et sentralasiatisk rytter- og nomadefolk som på slutten av folkevandringstiden brøt inn i Europa
Artikkelside

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ekvipere

Betydning og bruk

  1. herskapelig hestekjøretøy
    Eksempel
    • han ble hentet av en kongelig ekvipasje
  2. hest og rytter;
    hest, sulky og kjører
    Eksempel
    • en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
    • hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
  3. spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
    Eksempel
    • en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket
Artikkelside

dressurridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren innen hestesport der hest og rytter demonstrerer hvordan hesten kan bevege seg og være lydig
Artikkelside
Side 1 av 2