Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; egentlig ‘sløse’

Faste uttrykk

ha, få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger)

ru

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

grov, ujevn
Eksempel
- ha ru hud;
- ru(e) hender
rusten
Eksempel
- en ru stemme

hork 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med herk; opprinnelig ‘noe som skraper, er rutt’

Betydning og bruk

vidjebånd, vidjering (for eksempel på gjerde eller grind)

skjebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med skabb egentlig ‘som har rutt skinn’

Betydning og bruk