Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rugl

substantiv intetkjønn

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. vakling;
  2. gruppe forkalkede rødalger (som kan skape ugreie i fiskeredskapen)

rugle 2

verb

Opphav

norrønt rugla ‘forstyrre’

Betydning og bruk

ligge eller gå ustøtt, vakle;
gjøre ustø