Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ruff 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk

Betydning og bruk

overbygning på fartøy, brukt til felles beboelsesrom for mannskapet

ruff 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av ruffen ‘støte’

Faste uttrykk

rufse

verb

Opphav

av ruff (2

Betydning og bruk

  1. ruske, rive
    Eksempel
    • rufse til håret;
    • vinden rufser i trekronene;
    • piggdekk rufser opp asfalten
  2. gjøre noe raskt og uvørent
    Eksempel
    • jeg bare rufser i vei

i en ruff

Betydning og bruk

i full fart;
raskt;
Se: ruff