Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
ruff
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
eller
lavtysk
Betydning og bruk
overbygning på fartøy, brukt til felles beboelsesrom for mannskapet
Artikkelside
ruff
2
II
substantiv
hankjønn
Opphav
fra
lavtysk
, av
ruffen
‘støte’
Faste uttrykk
i en ruff
i full fart
;
i en fei
;
raskt
Artikkelside
rufse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ruff
(
2
II)
Betydning og bruk
ruske, rive
Eksempel
rufse til håret
;
vinden rufser i trekronene
;
piggdekk rufser opp asfalten
gjøre noe raskt og uvørent
Eksempel
jeg bare rufser i vei
Artikkelside
i en ruff
Betydning og bruk
i full fart
;
i en fei
;
raskt
;
Se:
ruff
Artikkelside