Bokmålsordboka
ruff 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ruff | ruffen | ruffer | ruffene |
Opphav
fra nederlandsk eller lavtyskBetydning og bruk
overbygning på fartøy, brukt til felles beboelsesrom for mannskapet