Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk av rond ‘rund’

Betydning og bruk

  1. bevegelse i ring, rundgang
    Eksempel
    • ta, gå en runde i skogen, i lysløypa;
    • ha igjen tre runder på 5000 m;
    • gå (hele) rundense på, undersøke alt som hører med til noe
  2. Eksempel
    • en boksekamp over ti runder;
    • andre runde i cupen;
    • forhandlingene går inn i siste rundegår mot slutten

rondo

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk, fransk; beslektet med rond

Betydning og bruk

livlig musikkstykke der hovedmotivet stadig vender tilbake

rondell

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av rond ‘rund’

Betydning og bruk

  1. rund skive
  2. rundt festningstårn på hjørnet av en borgmur