Bokmålsordboka
rondell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rondell | rondellen | rondeller | rondellene |
Opphav
fra fransk av rond ‘rund’Betydning og bruk
- rund skive
- rundt festningstårn på hjørnet av en borgmur