Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

rolle 2

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

utføre en roll

roll

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

om fly: omdreining om lengdeaksen

rolle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og, fransk egentlig ‘papirrull’; samme opprinnelse som rulle (2

Betydning og bruk

  1. de replikker en skuespiller skal si i et teaterstykke
    Eksempel
    • falle ut av rollen;
    • gå inn i en rolle;
    • lære rollen sin
  2. den person en skuespiller skal framstille
    Eksempel
    • spille den uskyldiges rollelate som om en er uskyldig
  3. betydning, plass i en situasjon
  4. uskrevne regler og mønstre for oppførsel og handlemåte som knytter seg til en bestemt sosial posisjon eller status
    Eksempel
    • kvinnerolle, mannsrolle

Faste uttrykk

  • ha utspilt sin rolle
    være uten betydning
  • spille en rolle
    (ofte med nekting) ha betydning (for noe)

nivellering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nivellere
Eksempel
  • undervise i landmåling, nivellering og karttegning;
  • nivellering av sosiale roller

komedieskuespiller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skuespiller som har roller i komedier

rollespill, rollespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. improvisert gruppearbeid der deltakerne spiller gitte roller i tenkte situasjoner fra det virkelige liv
    Eksempel
    • kurset består av forelesninger, samtalegrupper og ulike rollespill
  2. spill eller lek der hver deltaker spiller en rolle med gitte egenskaper, satt i en fiktiv verden, hvor de forteller en historie gjennom spillet
    Eksempel
    • rollespillet var satt i et fantasiverden med draker og demoner;
    • de spilte rollespill på dataen

konstituere seg

Betydning og bruk

holde det første møtet for å fordele roller og ansvar;
Eksempel
  • det nye styret konstituerte seg

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

  1. tilsette midlertidig
    Eksempel
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Eksempel
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Eksempel
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

katapult

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , av kata ‘ned’ og pallein ‘slenge’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: maskin med en arm som slynger ut stein, metallkuler og lignende, brukt ved beleiringer og lignende;
  2. innretning eller maskin som kaster ut ting
    Eksempel
    • flyet blir skutt ut fra hangarskipet med en katapult;
    • ta katapulten på tivoli
  3. i overført betydning: noe eller noen som blir kastet raskt opp eller ut i noe
    Eksempel
    • rollen i filmen ble en katapult til større roller;
    • ordningen skal være en katapult for nye bedrifter

embetsgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjerning (1) utført i egenskap av embetsperson
Eksempel
  • skille mellom statsrådenes embetsgjerning og deres partipolitiske roller