Bokmålsordboka
buffo
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en buffo | buffoen | buffoer | buffoene |
Opphav
fra italiensk ‘komisk, latterlig’Betydning og bruk
operasanger som synger komiske roller;
jamfør buffoopera