Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

ridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ri (2

ridesport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sport der en konkurrerer i ridning på hest
Eksempel
  • være glad i hester og ridesport

ridestell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sal (2, 1) og seletøy til ridning

ritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av reiten ‘ri’

Betydning og bruk

  1. ridning, ridetur
    Eksempel
    • hesten var svett etter rittet
  2. sykkelløp, sykkelkonkurranse
    Eksempel
    • ‘England rundt’ er et ritt for amatører

kavalett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘liten hest’; jamfør kavaler

Betydning og bruk

  1. dreibar skive (på stativ) som en billedhogger bruker til å forme leire på
  2. i ridning: lite hinder (som hesten traver over)

knas 2

adjektiv

Betydning og bruk

grei, kjekk, morsom
Eksempel
  • ridning er knas

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carraria ‘kappkjøringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

  1. levevei i yrkeslivet
    Eksempel
    • en politisk karriere;
    • satse på en karriere som kunstner;
    • han har en lang og ganske mislykket karriere bak seg
  2. i ridning: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjøre karriere
    gjøre det godt i yrkeslivet;
    avansere raskt
    • hun dro utenlands for å gjøre karriere

hestejente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente som er interessert i hester og ridning

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
  4. i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;
    sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast

traversere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra senlatin

Betydning og bruk

  1. gå på tvers, skrå over;
    ta seg framover en travers (3)
  2. i ridning: stille hesten i sidestilling ved overgang fra for eksempel galopp til trav eller gang