Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rettmessig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    lovlig, legitim
    Eksempel
    • rettmessig eier
  2. som oppfyller et naturlig krav til rettferdighet;
    rimelig, rettferdig
    Eksempel
    • rettmessig fordeling av goder;
    • et rettmessig krav

rettighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

rettmessig eller lovlig krav;
frihet, privilegium
Eksempel
  • politiske rettigheter;
  • økonomiske rettigheter

-messig

adjektiv

Opphav

fra tysk , av Mass ‘mål, måte’

Betydning og bruk

etterledd i sammensetninger: som er i samsvar med, ligner på eller er særegent for det som førsteleddet nevner;

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Betydning og bruk

person som arver eller skal arve;
person som har arverett
Eksempel
  • melde seg som arving;
  • rettmessig arving;
  • gifte seg med en rik arving;
  • innsette noen som sin arving