Bokmålsordboka
tilkomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkomme | tilkommer | tilkom | har tilkommet | tilkom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilkommen + substantivtilkommet + substantiv | tilkommet + substantiv | den/det tilkomne + substantiv | tilkomne + substantiv | tilkommende |
Betydning og bruk
- mest i perfektum partisipp: komme til
Eksempel
- det er tilkommet nye momenter i saken
- være rett, plikt eller oppgave for
Eksempel
- det tilkommer ikke oss å dømme