Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
405 treff

Bokmålsordboka 405 oppslagsord

retning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. linje som noe beveger seg langs;
    Eksempel
    • i nordlig retning;
    • retning høyre
  2. gang i en utvikling;
    Eksempel
    • holde retningen;
    • samtalen tok en ny retning
  3. Eksempel
    • en filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retninger
    til alle kanter
    • papirene blåste i alle retninger
  • i retning av
    bortimot
    • utviklingen går i retning av større frihet
  • noe i den retning
    noe lignende
    • hun har aldri hevdet noe i den retning
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

zen

substantiv ubøyelig

Uttale

senn

Opphav

gjennom japansk, fra sanskrit ‘meditasjon’

Betydning og bruk

  1. retning innenfor japansk buddhisme som legger vekt på meditasjon;
  2. meditativ og harmonisk sinnstilstand
    Eksempel
    • kjenne en følelse av zen
Artikkelside

zenbuddhisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retning innenfor japansk buddishme med særlig vekt på meditasjon;
Artikkelside

våge seg

Betydning og bruk

ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
Se: våge
Eksempel
  • våge seg ut på dypet;
  • han våget seg hjemover;
  • de våget seg nærmere brannen
Artikkelside

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill;
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • våge skinnet sitt
  2. ha mot til;
    Eksempel
    • hvordan våger du?
    • ikke våge å protestere;
    • jeg våget ikke å se dem i øynene;
    • han våget ikke å møte henne;
    • det våger jeg ikke;
    • hun våget ikke tenke på framtiden;
    • de våget ikke helt å tro det
  3. bruke som innsats (2);
    Eksempel
    • jeg våger 100 kroner

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå sin prøve
    • det får våge seg om det ikke går helt etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
    driste seg
    • våge seg ut på dypet;
    • han våget seg hjemover;
    • de våget seg nærmere brannen
  • våge seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • jeg våget meg til å stille spørsmål ved prosjektet;
    • han våget seg til å kikke litt i dagboka til lillesøsteren
Artikkelside

villstrå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

vindretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

retning som vinden blåser fra
Eksempel
  • været avhenger av vindretningen
Artikkelside

villspor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vei eller spor som leder en i feil retning

Faste uttrykk

  • på villspor
    • på feil sted;
      på avveier, på ville veier (1)
      • de overså skiltingen og havnet dermed på villspor
    • med feil oppfatning, holdning, synspunkt eller lignende
      • forfatteren leder leserne på villspor;
      • den falske tilståelsen førte politiet på villspor
Artikkelside

på villstrå

Betydning og bruk

på feil sted;
i gal retning;
Artikkelside