Avansert søk

292 treff

Bokmålsordboka 292 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng

re 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

durskalaens andre tone

re opp

Betydning og bruk

ordne sengeklærne i en seng;
Se: re

antesipere

verb

Uttale

antesipeˊre

Opphav

av latin anticipare

Betydning og bruk

behandle en sak før den står for tur;
forvente
Eksempel
  • antesipere en sak
  • brukt som adjektiv:
    • et antesipert mislighold

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    • være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene

delikatere

verb

Uttale

delikateˊre

Faste uttrykk

  • delikatere seg
    spise eller innta med fornøyelse;
    nyte
    • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
    • dyra delikaterer seg med matrestene

dedikere

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

samme opprinnelse som dedisere

Betydning og bruk

  1. tilpasse for et visst formål
    Eksempel
    • datasystemet er spesielt dedikert etatens behov
  2. vie eller bruke til noe bestemt
    Eksempel
    • dedikere livet sitt til musikk

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tiden sin til noe
    • dedikere seg ordentlig til arbeidet sitt;
    • hun har dedikert seg til kunsten

revansjere

verb

Opphav

fra fransk av re- og venger ‘hevne’

Betydning og bruk

hevne, få revansj
Eksempel
  • laget er klar for å revansjere tapet

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    få eller ta revansj;
    hevne seg

residere

verb

Opphav

fra latin, av re- og sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

bo, oppholde seg

Faste uttrykk

  • residerende kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
    forkortet res.kap.