Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

røyker, røker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som røyker;
jamfør røyke (2)
Eksempel
  • kjederøyker, piperøyker;
  • hasjrøyker

røyke, røke

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

  1. behandle med, utsette for røyk
    Eksempel
    • røyke kjøtt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Eksempel
    • røyke pipe;
    • røyke en sigarett;
    • røyke hasj, marihuana

Faste uttrykk

  • røyke ut
    også: tvinge en til å komme fram med sannheten

røyk 2, røk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
    Eksempel
    • kruttrøyk, sotrøyk;
    • røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
  2. (det å røyke) tobakk
    Eksempel
    • ta seg en røyk;
    • kjøpe en pakke røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    bli til ingenting, gå i vasken
  • gå som en røyk
    lett, fort
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under (selv et løst rykte)