Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

rådgiver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som har til oppgave å gi råd
Eksempel
  • presidentens rådgivere;
  • rådgiver i skolen

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;

mandarin 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk , malayisk og hindi; fra sanskrit mantrin ‘rådgiver’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kinesisk embetsmann
  2. søt sitrusfrukt av treet Citrus reticulata;
    jamfør klementin

konsulent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør konsultere

Betydning og bruk

sakkyndig veileder;
Eksempel
  • engasjere konsulent for å løse en oppgave;
  • forlagene har litterære konsulenter

vesir

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk ‘rådgiver’ fra arabisk wazirperson som bærer’

Betydning og bruk

om eldre forhold: statsembetsmann i muslimske land

skoleinspektør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særskilt stilling under skolesjefen i en større kommune
  2. tidligere: person som var pedagogisk rådgiver og hadde tilsynet med arbeidet i alle folkeskolene i en kommune;
    jamfør skolesjef

regjeringsadvokat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

advokat som er regjeringens juridiske rådgiver og fører rettssaker for staten

fogd

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin (ad)vocatus ‘(til)kalt (som juridisk rådgiver)'; jamfør norrønt fóguti og dansk foged

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lokal betjent hos en lensherre;
    politiembetsmann og skatteoppkrever i et landdistrikt;
  2. i sammensetninger: betegnelse for visse offentlige tjenestemenn

beitekonsulent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rådgiver i spørsmål som gjelder beiting;