Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

prunke

verb

Betydning og bruk

nå sjelden: vise seg i sin glans og prakt, prange

Faste uttrykk

prunke med
bære til skue, skilte med

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med prange (

Betydning og bruk

nå sjelden: glans og prakt