Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med prange (

Betydning og bruk

glans og prakt;

prunke

verb

Betydning og bruk

vise seg i sin glans og prakt;

Faste uttrykk

prunke med
briske seg med;
skilte med

prunkløs, prunklaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten prunk;

uten stas;

enkel og ukunstlet