Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull
Artikkelside

propp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plugg, tapp, tampong
    Eksempel
    • sette en propp i et hull;
    • ha propper i ørene
  2. tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
    Eksempel
    • en tykk, liten propp
  3. brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
    i ord som proppfull og proppmett
Artikkelside