Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
62 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
press
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
presse
(
2
II)
Betydning og bruk
presset fold
eller
brett
Eksempel
ha fin
press
i buksene
Artikkelside
press
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trykk
(
4
IV
, 1)
,
klem
(2)
Eksempel
legge planter i
press
belastning, påkjenning
;
påtrykk
Eksempel
legge
press
på noen
;
øve
press
på juryen i en sak
;
redusere presset på truede arter
;
det kommersielle presset mot barn og unge
som etterledd i ord som
arbeidspress
kjøpepress
kroppspress
tidspress
øvelse i vektløfting
;
benkepress
Eksempel
han løftet 112 kg i
press
Artikkelside
presse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
pressare
‘trykke’
Betydning og bruk
legge trykk på
;
trykke, klemme
Eksempel
presse saften av en appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
Eksempel
presse planter til herbariet
;
hun presser klær
tvinge, drive
Eksempel
presse
noen til å gjøre noe
;
presse
motparten over på defensiven
;
presse
prisene ned
;
hun presser seg inn på bussen
;
de presset på kommunen for å få større bevilgninger
brukt som adjektiv:
kjenne seg presset
;
komme i en presset situasjon
utnytte for sterkt
;
drive til for stor ytelse
Eksempel
presse motoren
tvinge til seg noe
Eksempel
presse
penger av noen
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass i motstand
presse gjennom et forslag
presse på
drive opp farten eller intensiteten
presse på for å få gjort noe
;
problemene presser seg på
presse sitronen
få mest mulig ut av noe
Artikkelside
feige ut
Betydning og bruk
la være å gjøre noe (på grunn av feighet)
;
trekke seg
;
Se:
feige
Eksempel
statsministeren feiget ut på grunn av press
Artikkelside
belaste
verb
Vis bøyning
Uttale
belasˊte
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
legge tyngde eller press på
;
utsette for en viss påkjenning
;
tynge
Eksempel
belaste
en bjelke
;
belaste
en muskel
;
han er
belastet
med en rekke verv
;
være arvelig belastet med noe
brukt som adjektiv:
et hardt
belastet
strømnett
;
kriminelt belastede ungdommer
;
tungt belastede rusmiddelmisbrukere
;
et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
debitere
Eksempel
belaste
en konto
Faste uttrykk
belastet begrep
negativt ladet
begrep
(1)
planøkonomi har blitt et belastet begrep
Artikkelside
feige
verb
Vis bøyning
Opphav
av
feig
Betydning og bruk
opptre feigt eller unnvikende
Eksempel
feige unna ansvaret
Faste uttrykk
feige ut
la være å gjøre noe (på grunn av feighet)
;
trekke seg
statsministeren feiget ut på grunn av press
Artikkelside
vær
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðr
Betydning og bruk
tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Eksempel
dårlig vær
;
det er varmt i været
som etterledd i ord som
godvær
regnvær
sommervær
vintervær
(høyere) luft(lag)
Eksempel
stige til
værs
;
hendene i
været
!
sterk vind (og nedbør)
Eksempel
været
stod på fra havet
;
seile mot været
pust
(
1
I
, 1)
,
åndedrag
Eksempel
trekke
været
;
ta etter
været
;
dette utstyret kan ta været fra noen hver
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Eksempel
hunden hadde
været
av en bjørn
Faste uttrykk
be om godt vær
be om nåde
bort i/borti været
uten noen mening eller sammenheng
hun svarte bort i været
;
ytringene var helt borti været
gå i været
stige sterkt
prisene gikk i været
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
i hytt og vær
uten en plan eller bestemt hensikt
;
på måfå
dele ut klemmer i hytt og vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
folk kom under vær med hva som var på gang
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
båten lå på været
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast
Artikkelside
vrenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rengja
;
jamfør
vrang
Betydning og bruk
snu innsiden ut
;
vri slik at vrangsiden vender ut
Eksempel
vrenge
genseren
;
vrenge
lommene
;
vinden vrengte paraplyen
;
jeg
vrenger
av meg de våte klærne
brukt som
adjektiv
:
en vrengt paraply
vri eller tvinge ut av stilling eller retning
;
gjøre om
Eksempel
han
vrengte
munnen til et spydig smil
;
hun vrenger på stemmen
;
sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen
;
vrenge gitaren
brukt som
adjektiv
:
vrengte gitarriff
(under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre
;
avsløre
(1)
Eksempel
vrenge sjelen sin
;
artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe
;
fordreie
Eksempel
vri og
vrenge
på alt som blir sagt
;
vrenge på ordene
;
de vrenger på sannheten
Faste uttrykk
vrenge seg
vri seg så innsiden kommer ut
paraplyen vrengte seg
knytte seg av kvalme eller vemmelse
magen vrengte seg
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
egentlig
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Betydning og bruk
lavere enn, lenger nede på en målestokk
Eksempel
hun bor to etasjer
under
oss
;
temperaturen holdt seg
under
null hele måneden
;
hun er
under
20 år
;
han står langt
under
henne (i begavelse, rang
eller lignende
)
;
gifte seg
under
sin stand
som adverb
:
skipet gikk
under
–
skipet forliste ; se
gå
(6)
;
gå
under
i livskampen
(delvis) beskyttet
eller
skjult av, innunder
Eksempel
gjemme seg
under
senga
;
sitte
under
et tre
;
ligge
under
dyna
;
svømme
under
vannet
;
veien står
under
vann
;
intet nytt
under
solen
;
en annonse
under
rubrikken Biler til salgs
;
den ettersøkte går
under
navnet …
som adverb
:
her stikker noe
under
–
her er det noe hemmelig
eller
fordekt
ved (nedre) kanten av
Eksempel
bo
under
fjellet
;
komme
under
land
på baksiden
eller
innsiden
eller
undersiden av
Eksempel
gjemme pengene
under
lås og lukke
;
ha sørgerender
under
neglene
;
ha leire
under
skoene
;
få fast grunn
under
føttene
;
holde en
under
armene
i løpet av, ofte om noe som pågår:
Eksempel
under
krigen
;
boka er
under
trykking
(like) før
Eksempel
like
under
jul
behersket av, underlagt (administrativt)
Eksempel
under
hans kommando
;
under
trussel om straff
;
seile
under
norsk flagg
;
dette sorterer, hører (inn)
under
et annet departement
;
være
under
tilsyn
som adverb
:
ligge
under
for alkohol
ved ord som uttrykker omstendighet:
Eksempel
under
tvil
;
under
alle omstendigheter
;
arbeide
under
press
i faste
forbindelser
:
Eksempel
vi betalte alle utgiftene
under
ett
;
komme
under
fund med
–
se
fund
;
komme
under
vær med
–
se
vær
(
3
III
, 4)
Faste uttrykk
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
sette under tiltale
tiltale rettslig
under ett
samlet
Artikkelside
tyngde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þyngd
,
jamfør
tung
Betydning og bruk
det å hvile mot underlaget med en viss kraft
;
det å være tung
;
vekt
Eksempel
måle høyden, bredden og tyngden til vogntoget
;
taket kollapset under tyngden av snøen
;
han la hele tyngden mot døra
i fysikk
:
tyngdekraft
trykk, press
Eksempel
uttale ordet med tyngden på første stavelse
følelsesmessig byrde
;
tyngsel
Eksempel
kjenne tyngden av ansvaret
;
under
tyngden
av økonomiske bekymringer
stor vekt som noe har, blir tillagt eller er framført med
;
pondus
,
verdi
(2)
Eksempel
ha politisk tyngde
;
en professor med stor faglig tyngde
;
meningene hans har stor
tyngde
i
bestemt form
entall
:
mesteparten
,
storparten
Eksempel
tyngden
av befolkningen
Faste uttrykk
med full tyngde
med full styrke
;
av full kraft
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100