Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter

meningsterror, meiningsterror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å utsette noen for hardt press for å få dem til å innordne seg eller akseptere bestemte meninger eller holdninger
Eksempel
  • landets kulturliv preges av meningsterror fra militante grupper

konspiratorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som preges av konspirasjon;
hemmelighetsfull
Eksempel
  • drive konspiratorisk virksomhet

høystemt, høgstemt

adjektiv

Opphav

opprinnelig om strengeinstrument stemt i stor tonehøyde

Betydning og bruk

som preges av oppløftet og høytidelig stemning;
begeistret, svulstig
Eksempel
  • en høystemt tale;
  • høystemt korsang
  • brukt som adverb
    • snakke høystemt om framtidsplanene sine

emblematisk

adjektiv

Betydning og bruk

som preges av symbolikk;
jamfør emblem
Eksempel
  • emblematisk lyrikk;
  • en emblematisk filmscene

tribalisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk av tribe ‘stamme’

Betydning og bruk

(politikk som preges av) stammelojalitet, stammefølelse

sentralistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som preges av sentralisme

postmodernisme

substantiv hankjønn

Opphav

av post-

Betydning og bruk

kunstnerisk stilretning som preges av reaksjon mot modernismen

paranoia

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘vanvidd’, av para og nus ‘vett, forstand’

Betydning og bruk

form for sinnssykdom som preges av faste vrangforestillinger, for eksempel stormannsgalskap eller forfølgelsesvanvidd

avhengighetsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold som preges av avhengighet (1)
Eksempel
  • stå i avhengighetsforhold til noen;
  • gjensidig avhengighetsforhold