Bokmålsordboka
høystemt, høgstemt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
høgstemt | høgstemt | høgstemte | høgstemte |
høystemt | høystemt | høystemte | høystemte |
Opphav
opprinnelig om strengeinstrument stemt i stor tonehøydeBetydning og bruk
som preges av oppløftet og høytidelig stemning;
begeistret, svulstig
Eksempel
- en høystemt tale;
- høystemt korsang
- brukt som adverb
- snakke høystemt om framtidsplanene sine