Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter

kystkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur som preger kystområder

konkurransesituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

situasjon som preger konkurransen
Eksempel
  • hun taklet konkurransesituasjonen godt

kameratslig

adjektiv

Betydning og bruk

som preger forholdet mellom kamerater;
fortrolig, grei, liketil
Eksempel
  • ha et kameratslig forhold til noen;
  • snakke i en kameratslig tone;
  • kameratslig samvær

intervjusituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forhold som preger eller omgir et intervju
Eksempel
  • intervjusituasjonen minner om et politiavhør

høykulturell, høgkulturell

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller preger elitekulturen;
Eksempel
  • i høykulturelle kretser

byggestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stil (1) som preger et bygg;

urbanisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på forhold som preger storbyer

bagasje

substantiv hankjønn

Uttale

bagaˊsje

Opphav

fra fransk , av gammelprovençalsk baga ‘sekk, pung’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • reise med lite bagasje;
    • innsjekket bagasje
  2. i overført betydning: gruppe livserfaringer, opplevelser, kvalifikasjoner eller lignende som preger en
    Eksempel
    • ha en del bagasje fra tidligere forhold;
    • ha traumatiske opplevelser med seg i bagasjen;
    • få viktig kunnskap med i bagasjen
  3. i bestemt form entall: bagasjerommet på en bil
    Eksempel
    • jeg la sekken i bagasjen

ansiktstrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

trekk (2, 5) som preger et ansikt
Eksempel
  • klassiske ansiktstrekk;
  • ha rene ansiktstrekk