Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

pleier

substantiv hankjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

person som passer og steller pleietrengende

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser

pleie 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som pleie (2

Betydning og bruk

ha for vane;
Eksempel
  • han pleier å gjøre det på denne måten

pleie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn

storspist

adjektiv

Betydning og bruk

som pleier å spise mye;

tipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som pleier å tippe (4, 2)

søvngjenger

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -gjenger

Betydning og bruk

  1. person som går eller pleier å gå i søvne;
    Eksempel
    • søvngjengere kan ofte være trøtte på dagtid
  2. i overført betydning: person som opptrer på en sløv og ubevisst måte
    Eksempel
    • de tilhører en generasjon av søvngjengere

skipslei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vanlig ferdselsvei eller lei (2 der skipene pleier å seile
Eksempel
  • de fulgte skipsleia sørover

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr, opprinnelig ‘fast, hard’

Betydning og bruk

  1. som beveger seg sakte;
    Eksempel
    • gå med trege skritt;
    • gjøre trege bevegelser;
    • han pleier å være treg om morgenen
    • brukt som adverb:
      • det går tregt med skrivingen;
      • arbeide tregt og langsomt
  2. som fungerer tregt og dårlig
    Eksempel
    • en treg lås;
    • slite med treg fordøyelse
  3. som tenker sent og dårlig;
    Eksempel
    • hun er litt treg av seg
  4. Eksempel
    • ha treg humor;
    • gå med trege klær

Faste uttrykk

  • treg mage
    sen fordøyelse;
    forstoppelse (1)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra

stambord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fast bord (2, 1) i en restaurant, kafé eller lignende en fast gjest pleier sitte ved;
bord en stamgjest har