Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

pik

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk, fra fransk pique ‘spyd’; jamfør pikere

Betydning og bruk

Eksempel

ha et pik til en

pike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píka, trolig fra finsk

Betydning og bruk

ugift, ung kvinne
Eksempel
- en 19 år gammel pike
småjente
Eksempel
- det var ti piker og åtte gutter i barnehagen
hushjelp, tjenestepike