Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy

forbigått

adjektiv

Opphav

av forbigå

Betydning og bruk

  1. som er passert av en annen
    Eksempel
    • han blir forbigått på målstreken
  2. som er blitt tilsidesatt
    Eksempel
    • føle seg forbigått

innkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. kjøre inn under tak
    Eksempel
    • alt høyet er innkjørt
  2. ta igjen deltager i billøp, sykkelløp eller lignende;
    innhente
    Eksempel
    • bli innkjørt i oppløpet
  3. vinne penger, premier eller lignende i et løp (2)
    Eksempel
    • alpinisten har passert 200 000 kroner innkjørt i år
  4. om bruksdyr: temmet så det kan kjøres med
    Eksempel
    • hestene var innkjørte og skulle gå i tospann
  5. prøve ut og gjøre skikket til vanlig drift
    Eksempel
    • en motor må innkjøres før den kan yte sitt beste;
    • det nye systemet er ikke innkjørt ennå

trafikkøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppbygning eller platå ute i en gate der gående kan vente med å krysse til motorkjøretøyer har passert, refuge

fortid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. tid som er passert;
    tidligere periode, eldre tid
    Eksempel
    • levninger fra fortiden;
    • det hører fortiden til;
    • bryte med sin fortid;
    • leve i fortiden;
    • han har en tvilsom fortid
  2. i språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum

formkurve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: kurve som viser utvikling av fysisk form
Eksempel
  • hun har passert toppen av formkurven;
  • beregne formkurven