Bokmålsordboka
formkurve
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en formkurve | formkurven | formkurver | formkurvene |
Betydning og bruk
i idrett: kurve som viser utvikling av fysisk form
Eksempel
- hun har passert toppen av formkurven;
- beregne formkurven