Bokmålsordboka
forbigå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbigå | forbigår | forbigikk | har forbigått | forbigå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbigått + substantiv | forbigått + substantiv | den/det forbigåtte + substantiv | forbigåtte + substantiv | forbigående |
Betydning og bruk
- unnlate å nevne
Eksempel
- forbigå noe i taushet
- jamfør forbigått
Eksempel
- bli forbigått ved ansettelsen