overrumple
verb
Opphav
etter tysk, opprinnelig ‘overfalle med larm’; jamfør rumleBetydning og bruk
komme uforvarende på;
Eksempel
- overrumple en fiende;
- spørsmålene hennes overrumplet meg
- brukt som adjektiv:
- et overrumplende initiativ;
- en overrumplet keeper