Avansert søk

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

orgel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin , opprinnelig ‘instrument som består av organer’, dvs. piper

Betydning og bruk

instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som en spiller på ved hjelp av manualer og pedaler

Eksempel

hun spiller orgel på gudstjenestene

- elorgel
- husorgel
- kirkeorgel

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
Eksempel
- sangerens intonasjon lå litt for høyt;
- ha presis intonasjon
i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
Eksempel
- arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang

pedal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pes ‘fot’

Betydning og bruk

plate eller kloss til å presse ned med foten for å overføre kraft, utløse mekanisme eller lignende, for eksempel i bil, på sykkel eller orgel

- bremsepedal
- gasspedal

orgelspill, orgelspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill på orgel

Eksempel

kisten ble båret ut til orgelspill

orgelkoral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

salmemelodi for orgel

orgelspiller, orgelspeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller orgel;

orgelbrus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterk lyd fra et orgel;

jamfør brus (, 1)

Eksempel

orgelbruset fylte kirken

orgelpipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rør i orgel som lager en tone når luft går gjennom det;

jamfør pipe (, 2)

organist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin organum; se orgel

Betydning og bruk

person som spiller orgel, særlig som ansatt i en kirke;

jamfør kantor

orgelmusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikk fra orgel
musikk komponert for orgel

Side 1 av 3

Resultat per side: