Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi ordre om noe;
    • lystre ordre;
    • en ordre er en ordre
  2. bestilling på varer
    Eksempel
    • bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
    • annullere en ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • til egen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv

ordrenektelse

substantiv hankjønn

ordrenekting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å nekte å utføre en ordre (1)

lystre 1

verb

Opphav

av lavtysk lusteren; beslektet med lyd (1 og lyde (1

Betydning og bruk

rette seg etter;
være lydig mot;
Eksempel
  • lystre blindt;
  • de lystret ordre;
  • barna måtte lystre foreldrene sine;
  • de lystrer hans minste vink

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som instruksjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg;
    • følge instruksene til punkt og prikke
  2. Eksempel
    • pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som en gir til et digitalt program for å utløse en ønsket respons;
    Eksempel
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gi gode instrukser

stående ordre

Betydning og bruk

ordre som gjelder hele tiden;
Se: ordre, stå

ikke skyte på pianisten

Betydning og bruk

ikke kritisere noen som bare utfører ordre;

få/gi silkesnora

Betydning og bruk

få eller gi noen ordre om å søke avskjed;
Eksempel
  • juristen var redd for å få silkesnora;
  • statsministeren gav statsråden silkesnora

i ordre

Betydning og bruk

(vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres;
Se: ordre

kalle ut

Betydning og bruk

gi ordre om å møte;
Se: kalle
Eksempel
  • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut