Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;
    jamfør oppkvinne
    Eksempel
    • oppmann for fotballgruppa
Artikkelside

oppkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;
    jamfør oppmann (2)
Artikkelside