Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

ondskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ønske andre motgang eller smerte
Eksempel
  • det var gjort av ren ondskap

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Eksempel
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Eksempel
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Eksempel
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen

tarvelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å ha det fattigslig
    Eksempel
    • leve i tarvelighet
  2. det å være sjofel
    Eksempel
    • rendyrke ondskap og tarvelighet

vondskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lyst til å gjøre andre vondt;
    Eksempel
    • være full av vondskap og sadisme
  2. noe som er til plage;
    pine, verk
    Eksempel
    • nordvesten kom med hagl og annen vondskap

uskap

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt úskap ‘uriktig måte, ondskap’

Betydning og bruk

uegnet form, uformelig skikkelse

nykke 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’

Betydning og bruk

forskrudd idé;
Eksempel
  • vi må plukke av henne disse nykkene;
  • han er full av nykker

inkarnere

verb

Opphav

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • inkarnere hat og ondskap
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte ondskap
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus

kannibalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å spise mennesker
  2. det at dyr av samme art eter hverandre
  3. umenneskelig ondskap

personifisere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; fra latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk
    Eksempel
    • naturkreftene var personifisert i fortellingen
    • brukt som adjektiv:
      • han er den personifiserte ondskap

ondskapsfull

adjektiv

Betydning og bruk

full av ondskap
Eksempel
  • et ondskapsfullt smil