Bokmålsordboka
vondskap
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vondskap | vondskapen | vondskaper | vondskapene |
Betydning og bruk
- noe som er til plage, pine;
Eksempel
- nordvesten kom med hagl og annen vondskap
- lyst til å gjøre andre vondt, ondt sinnelag, ondskap
Eksempel
- være full av vondskap og sadisme