Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

omkomme

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

miste livet på grunn av ytre omstendigheter;

forulykke, dø;

bli drept;

jamfør omkommen (

Eksempel

omkomme på sjøen;
tre personer omkom ved kollisjonen;
han er omkommet med drukning

krasj

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

kræsj

Opphav

av engelsk crash; lydord

Betydning og bruk

det å støte mot noe og bli ødelagt;
kraftig sammenstøt;
kollisjon (1)
Eksempel
- de omkom etter det voldsomme krasjet
lyd av noe som krasjer
Eksempel
- bilene støtte sammen med et krasj
i overført betydning: strid, konflikt, kollisjon (2)
Eksempel
- det ble fullt krasj mellom partiene