Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

oktober

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av octo ‘åtte’, fordi måneden var den åttende måneden i romersk tidsregning

Betydning og bruk

årets tiende måned;
forkortet okt.
Eksempel
  • være født 11. oktober 1993;
  • i oktober måned;
  • de første dagene av oktober var uvanlig varme

bots- og bønnedag

Betydning og bruk

kirkelig helligdag viet til syndsbekjennelse og bønn, i Norge siste søndagen i oktober;

bønnedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • bots- og bønnedag
    kirkelig helligdag viet til syndsbekjennelse og bønn, i Norge siste søndagen i oktober

vinternatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. natt om vinteren
    Eksempel
    • lange vinternetter
  2. i bestemt form entall: 14. oktober, da vinterhalvåret ifølge primstaven begynner;

Faste uttrykk

  • ha vært ute en vinternatt før
    tåle påkjenninger;
    ha livserfaring

vinterdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag om vinteren
    Eksempel
    • en kald vinterdag
  2. i bestemt form entall: 14. oktober, dagen da vinterhalvåret ifølge primstaven begynner;

Faste uttrykk

  • ha vært ute en vinterdag før
    tåle påkjenninger;
    ha livserfaring

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vektener for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vektaveie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av!
    i militæret: forlat geleddet!
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i lyset
    • i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt

kraft 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra