Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium

Betydning og bruk

  1. militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
    Eksempel
    • offiserer og menige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Eksempel
    • offiserer og mannskap
  3. person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • hun er offiser i Frelsesarmeen
  4. hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

daghavende

adjektiv

Opphav

jamfør jourhavende

Betydning og bruk

som har vakt, tjeneste (angitte dager)
  • brukt som substantiv:
    • snakke med daghavende

Faste uttrykk

  • daghavende offiser
    offiser som kontrollerer vakttjenesten i en militærleir og påser at reglene for ro og orden og lignende blir overholdt

øverstkommanderende 2

adjektiv

Betydning og bruk

om offiser: som har øverste kommando

øverstkommanderende 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som har øverste kommando
Eksempel
  • øverstkommanderende for Nato-styrkene

yrkesoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • yrkesoffiser i Forsvaret

troppssjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser (1) som er leder for en tropp (1)

tøymester

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zeugmeister; av tøy (2 med foreldet betydning ‘utrustning’

Betydning og bruk

våpenteknisk offiser ved en operativ eller høyere stab med ansvar for forsynings- og reparasjonstjeneste

daghavende offiser

Betydning og bruk

offiser som kontrollerer vakttjenesten i en militærleir og påser at reglene for ro og orden og lignende blir overholdt;

velferdsoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som leder velferdstiltakene for soldatene