Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

ne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt niðar eller nið, opprinnelig ‘nedgang, avtaking’

Betydning og bruk

tid da månen er i avtakende;

motsatt ny (

Eksempel

månen er i ne

Faste uttrykk

i ny og ne
fra tid til annen, nå og da

Artikkelside

minkende måne

Betydning og bruk

ne;

Sjå: minke

Artikkelside

fallende måne

Betydning og bruk

måne i ne;

Sjå: falle

Artikkelside

i ny og ne

Betydning og bruk

fra tid til annen, nå og da;

Sjå: ne, ny

Artikkelside

anemone

substantiv hankjønn

Uttale

anemoˋne

Opphav

fra gresk ‘vindblomst’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flerårige vårplanter med jordstengel og flikete blad, blant annet av slekta Anemone i soleiefamilien;
jamfør symre
sjøanemone

Artikkelside

minke

verb

Opphav

norrønt minka

Betydning og bruk

bli mindre;

gå nedover;

avta

Eksempel

det minker med barnetallet i skolen;
salget har minket merkbart i det siste;
lageret vårt minker;
kuling minkende til bris

brukt som adjektiv:
- minkende vind

Faste uttrykk

minkende måne
ne

Artikkelside

lavine

substantiv hankjønn

Uttale

laviˊne

Opphav

gjennom tysk Lawine, fra middelalderlatin; av latin labi ‘falle, gli’

Betydning og bruk

skred av jord eller snø

Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

av det eller det slag, sånn
Eksempel
- slike sko vil jeg også ha;
- er du en slik fyr;
- hva koster en slik lue?
- det var slik en vakker dag
- den slags
  slikt hender ofte
- vurderende, ofte nedsettende:
  og slikt skal være lærer;
  slike ski han hadde! – så flotte ski han hadde!
i forbindelser som
Eksempel
- ha slikt å gjøre – like godt kunne gjøre det ene som det andre
som adverb: på den(ne) måten, sånn
Eksempel
- gjør det slik;
- det ser slik ut;
- det falt seg slik;
- er det slik å forstå?
- dra av gårde slik en står og går;
- ikke skrik slik;
- jeg fryser slik på beina – fryser svært

Faste uttrykk

slikt slag
det samme;
ett fett

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- det er noen som spør etter deg;
- det er noe i veien med bilen;
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det hendte meg noe underlig i går;
- noen var enige, andre protesterte;
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
Eksempel
- hun synger så godt som noen;
- dette er vakrere enn noe jeg før har sett
om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

bakkantinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bakantinˊne

Betydning og bruk

kvinnelig bakkant (

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultat per side: