Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

mute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt múta; av mute (

Betydning og bruk

bestikkelse, smøring (3)

Eksempel

ta muter av noen

mute 2

substantiv hankjønn

Uttale

mjut

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

sordin til blåseinstrument;
demper (2)
funksjon som demper eller slår av lyd