Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

midtlinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. linje som deler noe i like store deler, for eksempel banehalvdelene i ballspill
  2. i folkerett: grenselinje som i hvert punkt ligger like langt fra (kystene av) to land

utsving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å svinge ut, særlig fra midtlinje

rumlefelt

substantiv intetkjønn

Opphav

av rumle

Betydning og bruk

kant- eller midtlinje i veibane, laget med tversgående riller som lager vibrasjon og støy når et kjøretøy tangerer eller kjører over linja

sentrere

verb

Opphav

fra fransk, av centre ‘sentrum’

Betydning og bruk

  1. føre eller holde noe i eller over et midtpunkt, en midtlinje eller lignende
    Eksempel
    • sentrere et bor
  2. Eksempel
    • utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkanlegget;
    • debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål

akse

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Achse; beslektet med aksel (3

Betydning og bruk

  1. (tenkt) midtlinje som noe roterer omkring
    Eksempel
    • dreie seg om sin egen akse
  2. midtlinje som noe grupperer seg (symmetrisk) om
  3. tenkt linje mellom to ytterpunkter
    Eksempel
    • befinne seg til venstre på den politiske aksen
  4. i matematikk: koordinatakse
    Eksempel
    • vannrett akse;
    • loddrett akse;
    • aksene i et koordinatsystem
  5. i overført betydning: forbindelse mellom to aktører;
    politisk allianse
    Eksempel
    • den fransk-tyske aksen i Europa

midtakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tenkt) midtlinje
Eksempel
  • bygge etter de gamle prinsippene til korskirken med en midtakse

midt-

i sammensetning

Opphav

av midt (2

Betydning og bruk

midtre del av det som sisteleddet nevner;

proksimal

adjektiv

Opphav

av latin proximus ‘nærmest’

Betydning og bruk

om organer og legemsdeler: som ligger nær kroppens midtlinje

redline

substantiv hankjønn

Uttale

redˊdlain

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

rød midtlinje på ishockeybane;