Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

mestre

verb

Opphav

av mester

Betydning og bruk

  1. beherske;
    ha tak på;
    greie;
    være herre over
    Eksempel
    • mestre en oppgave;
    • hun mestret ikke situasjonen;
    • mestre vanskene;
    • mestre en vill hest
  2. kunne (bruke) fullt ut
    Eksempel
    • mestre et fag;
    • hun mestrer teknikken;
    • mestre engelsk skriftlig og muntlig
Artikkelside

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen
Artikkelside

ordfattig

adjektiv

Betydning og bruk

som har eller mestrer få ord;
som sier lite
Artikkelside

sirkushest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dressert hest som gjør kunster på sirkus
  2. person som mestrer en kunst fullt ut
  3. person som er vant med å være i rampelyset i et visst miljø
    Eksempel
    • politiske sirkushester;
    • de gamle sirkushestene er tilbake i manesjen
Artikkelside

ha mot på noe

Betydning og bruk

ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det);
Se: mot
Artikkelside

allrounder

substantiv hankjønn

Uttale

åˊlraunder

Opphav

fra engelsk all-rounder ‘allsidig person eller gjenstand’; jamfør allround

Betydning og bruk

allsidig person, særlig om idrettsutøver som mestrer flere idrettsgrener
Artikkelside

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen
Artikkelside

gatesmart

adjektiv

Opphav

etter engelsk street smart

Betydning og bruk

  1. som kjenner og mestrer det røffe storbylivet
    Eksempel
    • en gatesmart 15-åring
  2. preget av røff storbykultur
    Eksempel
    • gatesmart hiphop
Artikkelside

andrespråk, annetspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ethvert språk en lærer i tillegg til morsmålet;
    til forskjell fra førstespråk
    Eksempel
    • å ha norsk som andrespråk
  2. betegnelse på språket en person eller en gruppe mestrer nest best
    Eksempel
    • andrespråket deres er engelsk
Artikkelside

dialektiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bruker eller mestrer dialektikk (1)
Artikkelside