Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (2

Betydning og bruk

  1. gammel norsk myntenhet
  2. tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
    Eksempel
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Eksempel
    • 3 mark skyld

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

  1. tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
    virvelløst, ormlignende dyr;
    Eksempel
    • vri seg som en mark;
    • ha mark i magen
  2. Eksempel
    • fiske med mark
  3. insektlarve som ligner på mark (4, 1)
    Eksempel
    • det er mark i eplet

innover

preposisjon

Betydning og bruk

mot det indre av noe;
mot noe lenger inn;
Eksempel
  • gå lange turer innover fjellet;
  • vannet flommet innover markene
  • brukt som adverb
    • kjøre innover mot byen;
    • dra videre innover i dalen

Faste uttrykk