Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

malurt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt malurt, av mǫlr ‘møll’, opprinnelig ‘urt mot møll’

Betydning og bruk

plante i kurvplantefamilien med sterk lukt og smak;
Artemisia absinthium

Faste uttrykk

  • helle malurt i begeret
    ødelegge gleden for noen

helle malurt i begeret

Betydning og bruk

ødelegge gleden for noen;
Se: malurt

vermut

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tysk ‘malurt’

Betydning og bruk

fransk eller italiensk sterkvin tilsatt krydder og urteuttrekk
Eksempel
  • rød, hvit vermut

absint

substantiv hankjønn

Uttale

absinˊt

Opphav

gjennom fransk; fra gresk ‘malurt’

Betydning og bruk

abrodd, abrot

substantiv hankjønn

Uttale

aˋbråd; aˋbråt

Opphav

av gresk abrotos ‘udødelig, guddommelig’

Betydning og bruk

plante med sterk krydderlukt av slekta malurt;
Artemisia abrotanum