Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

lunne 2

verb

Opphav

av lunn

Betydning og bruk

  1. legge lunner på en slipp (2
  2. legge lunner som underlag i en stabel eller lignende
Artikkelside

lunne 3

verb

Opphav

av lunne (1

Betydning og bruk

kjøre sammen tømmer og legge i lunner (1
Eksempel
  • lunne ved
Artikkelside

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Betydning og bruk

  1. rund stokk til underlag for noe som skal slepes eller flyttes fram
    Eksempel
    • sette båten opp på lunnene
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stang til å løfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i gulv og bærer plankene;

Faste uttrykk

  • med lut og lunner
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunnende
    • gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside

lunne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lunn

Betydning og bruk

  1. stabel av tømmer som senere skal transporteres videre
  2. fast lag eller tett haug av høy eller annet fôr
Artikkelside

med lut og lunnende

Betydning og bruk

med alt som hører til eiendommen;
Eksempel
  • hun fikk hele gården med lut og lunnende
Artikkelside

lunbying

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Lunner på Hadeland
Artikkelside

med lut og lunner

Betydning og bruk

med alt som hører til eiendommen;
Se: lunn, lut
Eksempel
  • gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (3 og lott

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjære noe i luter

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunner
    • hun fikk hele gården med lut og lunnende
  • med lut og lunner
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunnende
    • gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside

lunneplass

substantiv hankjønn

Opphav

av lunne (1

Betydning og bruk

sted der en legger tømmer i lunner (1
Artikkelside

lunnende

substantiv intetkjønn

lunnender

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’

Betydning og bruk

rettighet eller fordel som hører til en jordeiendom;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunner
    • hun fikk hele gården med lut og lunnende
Artikkelside