Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

leire 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • soldatene leiret seg utenfor byen
  2. slå seg ned
    Eksempel
    • leire seg midt i parken

leire 3

verb

Opphav

av leire (1

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og lignende: avsette seg i lag
    • grusen leiret seg langs sjøkanten

leire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leira

Betydning og bruk

  1. fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brent leire’

Betydning og bruk

  1. brent, uglasert, rødbrun leire i kar, figurer eller lignende
    Eksempel
    • en blomsterpotte i terrakotta
  2. gjenstander av terrakotta (1)
    Eksempel
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør rødbrun
    Eksempel
    • en bukse i terrakotta

tetningskjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanntett kjerne (av betong, jord eller leire) som tetning (2) i en fyllingsdam

søle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av søle (2

Betydning og bruk

våt og klissete masse av jord, leire eller lignende;
Eksempel
  • veien var full av søle;
  • barna hoppet i søla

Faste uttrykk

  • dra/trekke ned i søla
    vanære (2 noen eller noe;
    bringe skam over noen eller noe
    • de drar de demokratiske verdiene ned i søla;
    • statsministeren blir trukket ned i søla

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire med glasur på den ene siden

tandoor

substantiv hankjønn

Opphav

fra urdu

Betydning og bruk

ovn (1) av leire som tradisjonelt brukes i India og Pakistan

leire seg

Betydning og bruk

om jord, grus og lignende: avsette seg i lag;
Se: leire
Eksempel
  • grusen leiret seg langs sjøkanten

sement

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tilhogd stein’, av caedere ‘hogge’

Betydning og bruk

  1. pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og brukes som bindemiddel i betong og mørtel
  2. noe som er støpt med sement (1);
    Eksempel
    • hun falt rett ned på sementen