Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kven

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvenir

Betydning og bruk

person som stammer fra finske innvandrere til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet;
jamfør kvensk (1
Eksempel
  • kvenene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

kvensk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder kvener og kvensk (1
Eksempel
  • kvensk håndverk;
  • kvensk grammatikk