Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

fra fransk , av courir ‘løpe’; beslektet med kurant (2

Betydning og bruk

person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre;
Eksempel
  • kureren tok brevet til tsaren;
  • en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen

kure 1

verb

Betydning og bruk

ta eller behandle noe med en kur (1, 1)
Eksempel
  • barna kuret på sanatoriet;
  • hun kuret håret hver fredag

kure 2

verb

Opphav

jamfør islandsk kúra ‘ligge, sitte ihopkrøket’

Betydning og bruk

krype sammen (av kulde, mismot eller lignende)
Eksempel
  • fuglen satt og kurte på kvisten

kurere

verb

Opphav

av latin ‘ha omsorg for’

Betydning og bruk

  1. gjøre frisk;
    Eksempel
    • kurere en lei hoste;
    • hun ble helt kurert for sykdommen
  2. venne av med;
    bli kvitt
    Eksempel
    • jeg skal kurere deg for den uvanen

kur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cura ‘omsorg’

Betydning og bruk

  1. systematisk og regelmessig behandling (1) av sykdom
    Eksempel
    • hun gjennomgikk en kur for leukemi;
    • det finnes ingen kur mot denne sykdommen
  2. hardhendt metode for å hjelpe på noe
    Eksempel
    • oppholdet på skoleskipet var en god kur for gutten;
    • en sterk kur mot nostalgi

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjøre kur til
    • vise romantisk oppmerksomhet til en annen person;
      flørte med;
      kurtisere
      • den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
    • forsøke å innynde seg hos noen
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende bud

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ilbud, kurer
  2. stafettløp eller -svømming
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten