Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kuple

verb

Betydning og bruk

hvelve (1) seg som en kuppel
Eksempel
  • taket kuplet seg;
  • han kupler hånden over glasset

kuppel

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; diminutiv av latin cupa ‘fat, tønne’

Betydning og bruk

  1. halvkuleformet hvelv (1) eller tak
    Eksempel
    • byen lå foran oss med sine spir og kupler
  2. kule- eller klokkeformet lampeskjerm i glass eller porselen
    Eksempel
    • en lampe med en grønn kuppel

kumulussky

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cumulus ‘haug, hop’

Betydning og bruk

sky (1, 1) med skarpe konturer, ofte med form som kupler eller tårn;

haugsky

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sky (1, 1) med skarpe konturer, ofte med form som kupler eller tårn;